Young and prosperous?

Helt random, men allikevel, noen av mine favoritting. Kall det materialistisk, de som vil, men jeg kommer ikke til å forandre mening selvom
Stuen min. Med arvet prismekrone, en søt liten gullpuff, kistebord med barskap inni, og litt attåt.

Kamfertre skatollet mitt, som min mors onkel fraktet til Norge fra Hong Kong den gang han var sjømann, leenge før 2. verdenskrig.
-Også det marokkanske speilet mitt, og antikk buddah’en jeg kjøpte i Bangkok i sommer.
Gode minner..

Min lille, og eneste, samboer etter at verdens beste Ida flyttet ut av gjesterommet mitt i august.
Jeg ble fostermamma for ett hamster etter at kameraten min som eide han flyttet til London for å studere.
Han heter Tærror, og er mye kulere enn jeg trodde at ett hamster kom til å være.
I natt hadde han brutt seg ut av buret sitt (noe han egentlig gjør rett som det er, uten at jeg FATTER hvirdan han får det til!!), og fått frem alle hybelkaninene under sofaen min. Jeg fant han sovende i ett hjørne på gulvet. Han ér Houdini. Det er jeg sikker på.

To av mine skatter. Marc Jacobs vesken jeg fikk i 26 års gave av foreldrene mine, og en søt liten mulberry-sak.

Vintage Dior. TO STYKKER
De er egentlig mamma sine, men de har vært i min varetekt de siste syv årene, og hun får de aldri igjen!
Jeg er veldig glad for at mamma "hadde råd til å kjøpe sånne ting før hun fikk barn!", som hun så fint sier det selv.
Verdens beste arv!!
Så fremover ser jeg på alle kjøp av dyre klær, vesker og sko som fremtidig arv.
Da tenker jeg på generasjonene etter meg, pluss at det er en investering! Hah!

Enhver jente med litt respekt for seg selv, må kunne velge og vrake i tilbehør. Det mener iallfall jeg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For noen dager siden hadde jeg en samtale med min noe forvirrede kusine.
Innimellom blir jeg litt overrasket over hvordan hun bare har gått  glipp av helt elementære ting-Til stor underholdning for meg!

 DEL I:

Ida: Hva er Canada? Det er en stat ikke sant? I Amerika?
Sandra: Hva? neei.. Det er ett land det!
Ida: Hvor ligger lissom det, da?!
Sandra: Oppi nord, liksom. På toppen av Amerika.
Ida: Så hva er en stat da, da?!
Sandra: Califorina er en stat
Ida: JAMMEN! HVA er liksom en stat, da?!
Sandra: En stat er liksom det samme som ett fylke er i norge.
Ida: ÅJA! nå skjønner jeg det! Så Canada er en stat da?! Nei.. Ett land! Nei..
Sandra: hahahahahahahahah!
Ida: IKKE LE!! JEG SKJØNNER DET JO IKKE!!

Så feiret vi 90års dagen til bestefar igår, og da ble diskusjonen tatt opp igjen.

DEL II:

Ida: Jeg mener.. HVA ER VITSEN?? Hvorfor må ett land og en verdensdel hete det samme? Du sier du skal til "Amerika", så drar du til Peru, liksom. Alle tror jo at når du har vært i Amerika, da har du liksom vært i New York eller California eller noe sånn, og ikke PERU, liksom!
Sandra: Jeg forstår bare ikke problemet jeg, da.
Ida: Ta Canada, da! det er en STAT ikkesant? I Amerika? Nei! Ett land! Men de henger jo sammen! Skjønner du eller?
Sandra: Det er jo som at Sverige og Norge henger sammen da, egentlig.
Ida: Nei. Det er noe heeelt annet! For vår verdensdel heter ikke ett land, den heter Europa. Det er ikke som at hele Europa liksom heter Norge, ikkesant!
Sandra: Hahahahahahaha!!
Ida: Men skjønner du, eller?? Det er jo helt teit, da! Hvorfor kan ikke bare land og verdensdel hete forskjellige ting, da? Jeg liker ikke Amerika lenger. Det er ett dust land. Verdensdel. Kan det ikke bare hete noe annet??
Sandra: Som hva da?
Ida: Vetta faen jeg vel! Kan godt hete Couch, liksom, bryr jeg meg om det eller??
Sandra: Hahahahaha (som DØR av latter innen den tid)
Ida: Amerika er dust. Jeg skal aldri reise dit igjen. Kan ikke bare Pakistan og alle andre duste land høre til Amerika, a? Så har man en dusteverdensdel! det er jo så mye enklere!
Sandra:……
Ida: Faen ass… Hvis jeg blir den neste Hitler i verden, så er det faen meg det første jeg skal gjøre. Kalle Amerika noe annet, og putte alle de duste landene sammen.

-Ble noen noe mindre forvirret av det? Jeg tror ikke Ida ble det iallfall. Helt klart to be continued.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Søndag.

Nok en søndag.

Sucky sunday.

Jeg hater søndagsfølelsen, den litt melankolske følelsen man ikke klarer å gripe helt tak i.
Jeg drømte om Han i natt. At han sa tingene han pleier nå si, men som han aldri følger opp. Men i drømmen så gjorde han nettopp det. Han fulgte opp. Og jeg var innmari forvirra da jeg våknet.
Litt glad fordi han endelig ikke bare var full av dritt, men skjønte fort at det bare hadde vært en teit drøm.

Jeg har vondt i leggen etter at jeg tryna langflat i Cort Adlersgt på vei hjem. I regnet. Mutters alene. Dritstilig.
Jeg har fått tre skrubbsår som dunker noe jævelig.

Jeg gikk gjennom telefonen min og fant følgende meldinger jeg ikke helt husker å ha lest eller skrevet før (Men ingen var til Han. Hurra.).

Til bestevennen min: “Det er faen meg BARNSLIG å være så nærtakende som du er ikveld ass! Hva i alle dager skullle jeg tjene på å hovere ovenfor deg?! Ingenting. Så cut the crap, dette er faen meg latterlig”.
-Jeg så jeg skrev det i forrige innlegg (som jeg skrev da jeg kom hjem i natt. uten skrivefeil tror jeg. Klapp på skulderen.) at han og jeg hadde kranglet. Det var allerede borte fra min hukommelse.

Fra kamerat av bestevennen min: “hahaha, hvor er du?? Pøntasæpåskjegget er jo her!!!”
-Pøntasæpåskjegget er champagne-naboen min som jeg hadde sex med i sånn ca 24 timer for noen uker siden, hadde kanskje vært greit å la være, men etter  å ha delt en flaske champagne på nach med han er det utrolig hva slags ideer som virker glimrende!

svar: “Haha, seriøst? Er oppe på vip’”

etter litt flere hendelser har jeg tydeligivs kommet meg hjem og husker nå at følgende har skjedd etter at jeg skrev melding til kamerat til bestis:

“haha, stilig å stå å gauke “PØNTASÆPÅSKJEGGET ER HER JO! PØNTASÆPÅSKJEGGET!!!” ved SIDEN av han da Chris! Jeg har skjønt at jeg er nødt til å gå bort fra den planlagte bursdagsgaven din og heller investere i nye sosiale antenner til deg. Noen uten knekk.”

Svar fra kamerat: “hahaha, jeg hilste på han tidligere ogsa at jeg bare kaller han pøntasæpåskjegget. Jeg kalte han det hele kvelden, også før du kom. Leva litta Sandra!”

Det er stilig! Her sitter jeg, og hadde ikke angst da jeg våknet, men har det faen meg nå.
Bestevennen min er dritsur på meg.
Naboen min, som jeg har fortalt at vi har døpt til Pøntasæpåskjegget (fordi han styler tre-dagersen sin noe rasende voldsomt), tror sikkert nå at jeg ikke har gjort annet enn å snakke om han de siste ukene, og jeg er KLEIN etter en helvetes todagers.

Etterpå skal jeg ha søndagsfilmkveld med en annen nabo. “investorsønnen og utelivskongen” blir han omtalt som i media. Vi bor i samme bygård, og jeg troor han la an på meg da vi satt å snakket sammen på fredag. Jeg vet da faen jeg.
Det eneste jeg vet er at jeg iallfall ikke skal rote meg bort i enda en nabo.

Kaosliv.

Men først er det kaffe med kusinen min.

Over.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg kan gjøre andre ting enn å snakke om gutter og flaue historier om når jeg legger mine private leketøyer til fullt åsyn for alle polske polakker som jobber på stillaset utenfor.

Idag skulle jeg til mamma og pappa etter jobb for å spise middag, og siden det var en så vakker høstdag bestemte jeg meg for å gå fra byen og hjem til Bygdøy. Det tar jo ikke mer enn en time heller, og hvis man tar seg tid på veien til å titte seg litt rundt finnes det så uendelig mye vakkert å se på.

Oscarshall som ligger så vakkert til, dog med presenning på hele seg fordi det blir renovert nå.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg bare liker det her.

Vakkert på Kongsgården..

Dette har vært en fiiin dag!!

-Og mamma og jeg snakker med hverandre igjen, etter at jeg var med på "sannhetens øyeblikk".
Det er ubestridt det beste av alt..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende